Pust

Ta et dypt åndedrag…

En gang til…

Pust helt ned i magen slik at magen og sidene av brystet vokser på innpustet, og tøm deg selv helt for luft på utpust.

Ta et så et åndedrag til. Dypt ned i magen.

Hvordan føltes det?

3 ordentlige pust er nemlig alt som skal til. Gjør dette daglig, og du vil veldig snart merke en forandring i hele din hverdag.

Yoga handler om å bli bevisst på pusten vår.

Som oftest tar vi bare pusten vår for gitt. Den er jo der hele tiden. Den går av seg selv. Hvorfor skal vi bry oss? Innenfor yogaen sies det at vi fødes med et gitt antall pust. Når vi har brukt opp mengden vi er tildelt så stopper kroppen vår. Ved å kontrollere pusten så kaster vi ikke bort verdifulle åndedrag og innen yoga sies det at vi vil kunne forlenge livet vårt betydelig.

Hvor hurtig er din pust nå?

Ikke alle har nødvendigvis som mål å leve så lenge som mulig, men hva med livskvaliteten her og nå? Observer pusten din en dag du er ekstra stresset. Kjenn på om den er hurtig eller lang, dyp eller kort. Når vi stresser og har mye å gjøre uttrykker vi ofte dette gjennom et plutselig, dypt sukk. Arrester deg selv en dag der du midt i alt stresset oppdager at du tar et slik oppgitt sukk. Dette sukket er yoga. Vel, nesten yoga. Det er kroppens måte å ta kontroll over situasjonen på, rett og slett ordne opp for deg. For ved å sukke trekker en først pusten dypt inn, for så å slippe all luften ut med lyd. Dette ubevisste dype åndedraget fyller oss med oksygen og det dype utpustet aktiverer den parasympatiske delen av nervesystemet vårt, som har med hvile og restitusjon å gjøre.

Pusten er nemlig nøkkelen. Pusten kontrollerer ikke bare stress, men hele tankesettet vårt.

breathe

Bare et fåtall av oss puster ordentlig. Det fåtallet er nesten bare babyer. Se en baby eller at barn puste, og du vil oppdage at de puster med hele kroppen, enkelt og naturlig.

Det er slik vi er ment å puste. Fulle, dype åndedrag helt ned i bunn av kroppen, og komplett tømming av lungene på utpust. Mesteparten av livet er vi nemlig ment å primært ha den parasympatiske delen av nervesystemet aktivert. Det gir ro, avspenning og mer blod til de indre organene og fordøyelsen vår.

Desverre er det ikke slik for de fleste av oss. Vi trekker ofte skuldrene våre litt opp og frem, låser i brystregionen slik at ribbena våre ikke får lov til å bevege seg, puster øverst oppe i lungene, og bytter kun ut en liten del av luften på hvert pust. Dette aktiverer den sympatiske delen av nervesystemet vårt, den delen av nervesystemet som har med kamp eller flukt å gjøre («fight or flight»). Med dette ubevisste forholdet til pusten vår flyr vi så rundt i hverdagen med korte åndedrag og et «aktivt» nervesystem. Dette tar vi med oss hjem fra jobb, inn i familien, med oss i senga og inn i søvnen.

I en kamp eller flukt situasjon, hvilke valg tar man da? Kjenn på pusten når du er oppjaget. Du vil nok oppdage at den er ganske kort og rask. Hvilken type tanker tror du dukker opp med et oppjaget nervesystem kontra den type tanker som dukker opp hvis hele kroppen derimot er i hvilemodus? Hvordan er søvnkvaliteten når vi legger oss med kort pust øverst i brystet, kontra dyp, rolig og lang pust helt ned i magen?

Hadde det ikke vært fint i ta kontroll over alt dette selv, uten å måtte vente på at kroppen vår gjør et sukk for oss?

Det er 86400 sekunder i et døgn. Unn deg selv 5 av disse sekundene til å stoppe opp å puste.

3 dype åndedrag…

Det er alt som skal til.

 

Breath is the bridge which connects life to consciousness, which unites your body to your thoughts.                                                             ~Thich Nhat Hanh